Helsen vår

Siste ukene har vært fylt med mye ny kunnskap og vi har hatt forelesninger hver dag. De kjører på med masse undervisning nå i starten, men heldigvis får vi mer tid til å jobbe med pensum etterhvert. Siden vi som regel kun har en dag på et tema, krever det mye av oss, for å klare å henge med i svingene. Jeg både forbereder meg til morgendagens forelesning og repeterer dagens hver kveld, og jeg skal si timene går fort. Jeg har fått skviset inn et par treningsøkter, men ellers har jeg ikke fått gjort så mye annet spennende.
Selv om jeg kan en del fra før er det mye jeg glemmer å praktisere i hverdagen. Jeg ser på dette som en viktig invistering også for familien, at jeg lærer hvordan vi kan holde oss friske og raske på best mulig måte. Innenfor medisinfaget er det vanskelig å bevise en effekt, i forhold til sykdom og kosthold/levesett, men mange nok kliniske vitenskapelige studier vil det allikevel kunne vise til overbevisende resultater. Jeg merker selv at jeg blir påvirket av hva VG og Dagbladet skriver i sine artikler om helse, men når jeg ser de ofte kun er basert på en studie, som kanskje også har svært dårlige referanser, ja da er det ikke mye å hoppe i taket for.

Det som spesielt har engasert meg de siste ukene er spedbarn/barn og kosthold, og det er sikkert fordi jeg er og har akkurat vært i den situasjonen selv. At mange barn er født med mangelsykdommer er faktisk ikke så uvanlig. Hvis mor har hatt er dårlig kosthold eller fått i seg lite næring påvirker det fosteret og morsmelken. Spedbarn skal være født med et jernlager som skal vare i ca 6 måneder, men tenk hvor mange gravide som har dårlig jernsatus i blodet. Heldigvis er det mange mødre som søker hjelp når de har et barn som er utilpass, og får beskjed om å sped på med grøt eller morsmelkerstatning.
Melk har også den effekten at den hemmer jernopptaket i tarmen. Derfor er det ikke anbefalt å drikke melk til alle måltider. Melk har jo veldig mange gode næringstoffer, men for mye melk kan føre til mangelsykdommer. Mange barn drikker melk fra flaske til de er store barnehagebarn, og det kan ha en negativ innvirkning i forhold til opptak av andre næringstoffer og apetitt. Hvis barna er slappe, sutrete og har dårlig matlyst, kan det vært et tips og prøve å gå over til å drikke noe mere vann og evt sjekke staus hos sin lege.
De siste årene har det vært mye fokus på dette rundt antioksidanter og kosttilskudd. I maten vi spiser finner vi rundt 8000-9000 ulike antioksidanter og de er med å bygge opp vårt imunforsvar. Det sier seg jo selv at man ikke kan klare å få alle de kjemiske forbindelsene i et tabelett, og det er enda ikke funnet en superkur som kan ersatte det vi får gjennom en variert kosten. I forhold til forskning rundt dette viser også studiene at den beste sammensetningen er kroppens eget forsvar man bygger opp gjennom en sunn variert kost. Rådet om fem om dagen ønsker å formidle at vi skal spise fem håndfulle med frukt og grønt om dagen, 3 fra grønnsaker og 2 fra frukt.
Kosttilskudd er selvfølgelig veldig bra for mange som har mangler og større behov enn det de klarer å få igjennom kosten. For mange er det vanskelig å dekke opp anbefalt inntak av de ulike stoffene. Jeg tenker spesielt på vitamin D, som vi nordmenn ofte har et underskudd av i vinterhalvåret. Det viser seg at man har høyrere overlevese ved god vitamin d status i forhold til kritiske sykdommer. Ved f.eks kreft er det et høyrere antall dødsfall i vinterhalvåret enn i sommerhalvåret.

Vi kommer jo ikke bort i fra at trening har en utrolig bra effekt på kroppen vår. Det er en så god invistering for helsa vår at det er rart at befolkningen ikke trener mer. Tenk så mange sykdomstilfeller vi hadde redusert ved å aktivisere folket mer, ikke minst depresjoner og dårlig livskvalitet. Trening øker antioksidantforsvaret vårt, utløser endorfiner og helbreder mange av kroppens egene skader. Det finnes jo selvfølgelig sykdommer som trenger medisinsk hjelp, men jeg tror alle ville kunne ha en positiv effekt ved å trene mer.
Det er mange som irriterer seg over utsagnet at ved høy fysisk aktivitet kan man spise hva man vil. Men jeg personlig synes det ligger mye i det. For mange vil det være veldig vanskelig å oppnå vektreduksjon ved kun å spise mindre, men hvis du derimot også trener mer vil man raskt se resultater, så lenge man klarer å kontrollere inntaket. Men som med alt annet så sitter det i hodet, og hvis man ikke er med mentalt, vil heller ikke resultatene komme av seg selv.
Motivasjon og interesse har også stor betydning for å holde seg sunn og frisk, ikke minst kunnskap. Det er ingen garantier for å leve et langt liv selv om man er frisk, men statistisk vet vi jo at vi prosentvis har større overlevelse ved å prioritere en sunn livvstil. Jeg velger hvertfall å leve livet mens jeg kan og håper at vi kan bekjempe sykdom så godt det går. Målet for tiden fremover er å jobbe mindre, stresse mindre og ha mer fritid til å gjøre det vi har lyst til.
Randi
siw
02.feb.2012 kl.11:24
lekker.
eilee
02.feb.2012 kl.15:38
Theres
22.feb.2012 kl.22:04